50 år med krangling

En av mine gode naboer kunne forleden fortelle meg at han flyttet til Arna på sekstitallet fordi Arnatunnelen nylig var lovet bygget. Nesten 50 år senere krangler fortsatt noen politikere. Mens KrF for lengst har bestemt seg, driver man nå et politisk spill på venstresiden for og nok en gang trenere dette viktige samferdselsprosjektet.

Vi har det meste. Rikt kulturliv, et godt og stort sentertilbud, egen bybane-trasee og en fantastisk natur. Men vi mangler et hull i fjellet. Skulle likt å se Fyllingsdalen uten Løvstakktunnelen, eller Åsane uten alle sine tunneler!

Det er ganske forunderlig at disse tunnelmotstanderne nylig har vært med å vedta en Jondalstunnel som skal ha års døgns trafikk(ÅDT) på 450 biler(!), mens Arnatunnelen som de ikke vil ha, vil få en ÅDT på 10.000 biler. Prosjektet er attpåtil bompengefinansiert! Jondasltunnelen som nesten ikke vil ha trafikk får med venstresidens støtte nesten 700 millioner NOK i offentlige bidrag!

Det er verken miljøvennlig, samfunnsøkonomisk eller demokratisk å stoppe Arnatunell prosjektet. Likevel sier Ap(Bygdanytt 24. Oktober), med kommunalråd Ruth Grung i spissen, at de vil sørge for at det ikke blir noen tunnel så lenge dagens regjering sitter. Vi trenger altså en ny regjering. En regjering som respekterer det lokale flertallet og som setter miljø og samfunnsøkonomi fremst i sine prioriteringer.

Jeg har ikke tenkt å vente 50 år.

Filip Rygg
Gruppeleder for KrF og arnabu

Svar til Marit Reinton

I Bygdanytt 19. februar kommenterer Marit Reinton ideen om å grave ned/bygge over Arna stasjon. Reinton har mange gode poenger som jeg er enig i, men også en del som må kommenteres. KrF deler ikke frykten for at private aktører skal ta over bydelsutviklingen. Gjennom god offentlig styring og gode arkitektkonkurranser vil allmennhetens interesser godt kunne ivaretas.

Forslaget om å få til byutvikling ved Arna stasjon er som flere har sagt svært krevende. Det er ikke sikkert det en gang er fysisk mulig, men det bør utredes. Og kanskje en kommunedelplan slik Reinton foreslår er riktig vei å gå. Det er absolutt interessant å knytte utredningen til en prosess rundt utviklingen av en mer helhetlig kommunedelplan.

Marit Reinton er bekymret for at det offentlige gir fra seg råderetten over området. I og med at kommunen er reguleringsmyndighet og at gjeldende areal er eid av Jernbaneverket(staten) så er det ingen grunn til at man skal gi fra seg styringen. Men det er klart at man må gi fra seg areal for at dette skal gå i hop økonomisk. Det som der er viktig er at man stiller krav til innhold og utforming, slik man gjør når prosjekter skal bygges andre steder, for eksempel i Bergen sentrum. Det skulle bare mangle.

Det er som Reinton skriver, alt for mange områder som er utviklet etter innfalsmetoden - stykke vis og delt, det må vi for all del unngå i Arna. Gjennom en større planprosess, gode arkitektkonkurranser og gjerne en offentlig styringsgruppe så kan vi unngå det Reinton her viser til.

For at dette skal være mulig så må pengesterke interesser være med, men kommunen må legge premissene.

Filip Rygg
Gruppeleder for KrF

Sentrumsområde i Arna?

Det er en svært spennende og viktig debatt som nå går i Bygdanytt. En diskusjon rundt utvikling av et mulig sentrumsområde i Arna er på høy tid og for KrF er det helt avgjørende at vi tenker nytt, helt nytt. Derfor er det spennende å se om man kan ta i bruk de enorme arealene som i dag er beslaglagt av Arna stasjon.

Jeg skal være den første til å innrømme at å grave ned et stort jernbaneområde er en litt vill ide, kanskje det ikke engang er fysisk mulig. Men uten nytenkning blir både byutviklingen og politikken kjedelig. Og dette er en helt nødvendig nytenking. Arna mangler en sentrumsområde og vi ser at det er økende behov for nye nærings- og boligarealer. Derfor er nødt til å vurdere nye og litt ville ideer.

Mange områder er i dag ”ødelagt” av mye trafikk og problemer relatert til dette. I følge Transport Økonomisk Institutt består 1/3 av storbyenes arealer av trafikale anlegg. Ved å legge jernbanelinjer og veistrekninger i tunnel eller lokk over motorveier, kan vi gjøre belastede områder om til flotte parker, byrom og kanskje aller viktigst: nytt byggeareal. At det er mulig er blitt bevisst flere andre steder, blant annet ved Sjølyst utenfor Oslo og nå ser det ut til å komme et prosjekt ved Villa Skjoldnes i nærheten av Lagunen i Bergen.

Ideen er ganske enkel. Kommunen tilbyr private utbyggere tomtearealer oppe på eksisterende motorveier og andre trafikale anlegg. Prisen for tomten blir å bygge lokk eller å lage en tunnel(grave ned). Gjennom arkitektkonkurranser kan man da tilby den rette utbygger et spennende byutviklingsprosjekt. En skikkelig vinn - vinn situasjon.

Dette har forbløffende mange positive sider. Blant annet har man mange steder store utfordringer knyttet til støy, dette vil man kunne kraftig redusere. I en tid med stor arealknapphet vil dette gi sårt tiltrengte arealer. I Arna kan vi få siktlinjer mellom kirken og sjøen og vi kan utvikle et urbant sentrumsområde i forlengelsen av Øyrane torg.

Hvis dette viser seg å være mulig, så er det selvsagt mange forutsetninger som må stilles. Området må ha offentlige funksjoner, parkeringsforholdene må bli bedre, siktlinjer må sikres og prosjektet må få en arkitektonisk god utforming. Selvsagt. Men vi må ikke la frykten for det nye og at man ennå ikke har tenkt på alt, gjøre at vi ikke går videre med denne ideen.

Filip Rygg
Gruppeleder for KrF og arnabu

- Grav ned Arna stasjon!

Filip Rygg, gruppeleder for KrF i Bergen, vil ha undersøkt muligheten for å bygge inn Arna stasjon. Han ønsker å skape rom for et tydelig sentrumsområde i Indre Arna.

Les hele saken i Bygdanytt!

Arna - en østkantbydel?

I dagens utgave av Bygdanytt kan vi lese at mange unge i Arna må ty til sosialhjelp. Mens det ellers i Bergen blir stadig færre, kan vi ikke finne noen nedgang øst for sentrum. Leder i NAV Arna, Arild Eliassen mener vi på mange måter er en "østkantbydel". Hva kan gjøres?

De fleste trives godt i Arna og bydelen scorer som regel høyt på undersøkelser i forhold til nettopp trivsel. Men det er utvilsomt bekymringsfullt at bydelen skiller seg ut fra resten av Bergen når det gjelder visse sosiale problemer. NAV forklarer dette blant annet med at boligprisene er noe lavere, noe som kan ha ført til at enkelte med dårlig råd har flyttet til Arna for å spare boutgifter. Og det er aldri negativt at folk velger å flytte hit. Men vi har utvilsomt flere ting som bør gjøres.

Arna står også stille når det gjelder befolkningstall, det netyr at noen trolig også flytter ut av bydelen. I motsetning til enkelte andre, mener KrF det er all grunn til å være optimistisk. De utfordringer vi har skal løses, ikke dveles med. Det første vi må gjøre er å få til en mer målrettet oppfølging av unge sosialhjelpsmottakere. Både når det gjelder å stille krav og være behjelpelig med løsninger. Kanskje kommunen skulle hatt et pilotprosjekt i Arna?

Det andre vi må gjøre er å styrke bydelen på et mer overordnet plan. Arnatunnelen må realiseres, Ytre-Arna rustes opp og ring veg øst må trafikksikres. I tillegg må vi nå sikre oss at bydelsstyret i Arna for nok innhold og makt slik at man kan ivareta nærdemokratiet og ombudsrollen.

Men mye viktigere enn dette, er å få slutt på enkeltes negativitet. Gi dem munnkurv! Er det noe Arna sliter med så er det alle som vil svartmale.

Les saken i Bygdanytt her!

KrF med fast kommentar i Bygdanytt

KrFs gruppeleder, Filip Rygg har nå fått fast kommentarplass i Bygdanytt.
Første gang i dag, med artikkelen: "La folk få dusje i fred!".

Den kan du lese her:

La folk få dusje i fred!
Bare de 3 siste årene har fylkespolitikerne i Hordaland gått inn for bygging av 3 gasskraftverk i eget fylke. Samtidig har de også vedtatt et visjonsprogram for å gjøre det samme fylket bensin- og dieselfri i 2020. Paradoksene er mange i klimavekkelsens tid.

Når statsministeren oppfordrer alle til å ta et personlig klimaansvar, er det vanskelig å ta ham seriøst. De to siste årene har Stoltenberg igangsatt byggingen av to forurensende gasskraftverk, åpnet for utvinning i Skvarvfeltet som vil øke Norges CO2 utslipp med 1 % og lagt inn enda mer til flysubsidier i Norge.

Media skriver om det som selger. I 2007 og helt sikkert også i årene fremover selger klimasaker svært godt. Nettavisene har alle sin egen klimaguide og mange steder får man tips til hvordan redusere egne CO2 utslipp. Det handler om sparepærer, mindre kjøttspising, kortere tid i dusjen, fulle bildekk, nedmontering av skiboks, reduksjon i antall flyreiser og mye, mye mer. Alle tiltak er flotte, og sammen kan de helt klart gi en merkbar effekt. Men det blir noe merkverdig at når man i Norge velger mellom små private tiltak og store offentlige tiltak, ja da velger man uansett det første, selv om offentlige tiltak trolig vil gi størst effekt. Og hvorfor kan man ikke gjøre begge deler?

Tiltakene som VG Nett og andre anbefaler oss er meningsløse så lenge regjeringen i sak etter sak velger forurensernes side. Vi risikerer med dette dobbeltspillet å miste all velvilje hos befolkningen som miljøbevegelsen nå endelig har klart å få. Aldri før har folk vært mer villige til å tenke klima i dagliglivet. Men da nytter det ikke å si at man skal dusje mindre, samtidig som StatoilHydro kan fråtse i stadig nye olje- og gassfelt.

Aller helst burde man ikke vært så opptatt av tiltak som går direkte inn i folks velferdsnivå. Aller helst burde man gjennom skatter og avgifter gradvis gjort vår levemåte mer grønn. Forbud og påbud er sjelden en god ide.

I Hordaland fylkeskommune har altså politikerne gjort mange rare vedtak de siste 3 årene. Bare innenfor gass har man gått inn for et nytt gigantprosjekt i tilknytting til Kollsnes, 3 nye gasskraftverk og forbrenningsovnen for søppel i Bergen har fått lov til å doble sin kapasitet. Samtidig bruker man rekord store summer på kollektivtrafikk, det bygges bybane og man har til og med vedtatt et visjonsprogram for å gjøre fylket bensin- og dieselfritt i 2020. Mye er bra, men minst like mye henger ikke sammen.

Vi lever i en tid med mange paradokser. Paradokser som kan gi politikerne svekket legitimitet når man virkelig trenger støtte fra befolkningen til å ta de helt nødvendige, men kanskje litt dramatiske klimagrep.

Filip Rygg
Politiker KrF, arnabu og redaktør for klimafokus.no

Jarle Sørås blir din mann i bydelsstyret

Så ble det endelig klart, Jarle Sørås blir nå KrFs representant i bydelstyret for Arna. Bydelsstyreordningen blir gjenopprettet 1. februar og de nye representantene er nå utpekt.

- Få er mer erfarne i lokapolitikken enn Jarle Sørås. Med lang politisk fartstid og brennende engasjement for Arna, er vi helt overbevist om at han vil gjøre en svært god jobb for KrF og for bydelen sin, sier KrFs gruppeleder, Filip Rygg.

KrF er svært opptatt av å ha en aktiv ombudsrolle og oppfordrer derfor alle engasjerte i Arna til å ta kontakt vedrørende saker der man har innspill.

Send oss en mail på:
hordaland@krf.no eller filip.rygg@bergen.kommune.no